Jeg ble vist Satan som han engang var, en lykkelig, opphøyd engel. Så ble jeg vist hvordan han er nå. Han har fortsatt en majestetisk holdning. Hans trekk en ennå fine, for han er en fallen engel. Ansiktsuttrykket er fullt av engstelse, bekymring, ulykke, ondskap, hat, onde planer, bedrag og allslags ondt. Jeg la spesielt merke til den pannen som engang hadde vært så edel. Pannen hellet skrått bakover fra øynene. Jeg så at han så lenge hadde vært oppsatt på å gjøre det onde, at ethvert godt trekk var forringet og at ethvert ondt trekk var utviklet. Uttrykket i øynene var listig, beregnende og gjennomtrengende. Han var stor av skikkelsc, men kjøttet hang løst på hendene og ansiktet. Mens jeg så ham, hvilte han haken i sin venstre hånd. Han syntes å være i dype tanker. Et smil gled over ansiktet. Det fikk meg til å skjelve. Det var fullt av ondskap og satanisk sluhet. Dette smilet får han like før han sikrer seg sitt bytte. Når han lurer offeret i fellen, brer det fryktelige smilet seg over hele ansiktet.