Da Israel knurret mot Gud og mot Moses fordi de ikke hadde vann, anklaget de ham for å føre dem bort for å drepe dem og deres barn. Gud hørte klagene deres og ba Moses tale til stenen, så folket kunne få vann. Moses slo på stenen i vrede og tok æren til seg selv. Den stadige egenrådigheten og klagingen fra Israels barn hadde påført ham den dypeste sorg. Et lite øyeblikk glemte han hvor meget Herren hadde båret over med dem, og at deres klager ikke var rettet mot ham selv, men mot Gud. Han tenkte bare på seg selv, hvor dypt han var forurettet og hvor liten takknemlighet de viste til gjengjeld for hans dype kjærlighet til dem.