Peter fulgte etter sin Herre etter at han ble forrådt. Han var ivrig etter å se hva som ville skje med Jesus. Men da han ble anklaget for å være en av hans disipler, fryktet han for sin egen sikkerhet og erklærte at han ikke kjente ham. Disiplene var kjent for deres rene tale. For å overbevise sine anklagere om at han ikke var en av Kristi disipler, benektet Peter beskyldningen tre ganger med banning og sverging. Jesus, som stod et stykke fra Peter, vendte et sørgmodig og bebreidende blikk mot ham. Da husket disippelen de ordene som Jesus hadde sagt på salen og også sin egen skråsikre påstand: "Om så alle tar anstøt av deg, skal jeg aldri tå anstøt." Matt.26,33. Han hadde fornektet sin Herre, og det med banning og sverging. Men det blikket Jesus sendte ham, smeltet Peters hjerte og frelste ham. Han gråt bittert og angret sin store synd og ble omvendt. Etter dette var han i stand til å styrke sine brødre.