Judas var fylt av bitter anger og skarn over sitt forræderi ved å forråde Jesus. Og da han ble vitne til den mishandlingen som Frelseren ble utsatt for, holdt han det ikke ut. Riktignok hadde han elsket Jesus, men han hadde elsket penger mer. Han hadde ikke trodd at Jesus ville la seg ta til fange av hopen som han hadde vist veien for. Han hadde ventet at han ville utføre et mirakel og fri seg fra dem. Men da han så den rasende folkemengden i rettssalen som tørstet etter blod, følte han sterkt sin skyld. Mens mange rettet voldsomme anklager mot Jesus, styrtet Judas gjennom folkemengden, og bekjente at han hadde syndet i å forråde uskyldig blod. Han tilbød prestene de pengene de hadde betalt ham, og han bønnfalte dem om å løslate Jesus, som han erklærte var fullstendig uskyldig.