Et øyeblikk var prestene tause på grurm av irritasjon og forvirring. De ønsket ikke at folket skulle få vite at de hadde leid en av Jesu bekjennende tilhengere til å forråde ham til dem. De ønsket å skjule at de hadde ettersøkt Jesus som om han var en tyv, og at de hadde fanget ham i det skjulte. Men Judas bekjennelse og hans forgremmede, skyldbetyngede ansiktsuttrykk avslørte prestene i folkemengdens øyne, og viste at det var hat som hadde fått dem til å arrestere Jesus. Da Judas høylytt erklærte at Jesus var uskyldig, svarte prestene: "Hva kommer det oss ved? Det blir din sak." Matt.27,4. De hadde Jesus i sin makt, og var fast besluttet på å holde på ham. Overveldet av sjelekval kastet Judas pengene som han nå foraktet, foran føttene på dem som hadde leiet ham, og full av angst og frykt gikk han bort og hengte seg.