Guds Sønn ble overgitt til folket for å korsfestes. Med triumferende rop førte de den kjære Frelser bort. Han var avkreftet og svak på grunn av utmattelse, smerte og blodtapet etter piskingen og slagene han hadde fått. Til tross for dette ble det tunge korset, som han snart skulle bli naglet til, lagt på ham. Jesus besvimte under byrden. Tre ganger ble korset lagt på hans skuldrer, og tre ganger besvimte han. En av hans tilhengere, en som ikke åpent hadde bekjent sin tro på Kristus, men som allikevel trodde på ham, ble deretter grepet. Korset ble lagt på ham og han bar det til retterstedet. Gruppen av engler samlet seg i luften over stedet. Noen av Kristi disipler fulgte ham til Golgata, fylt av sorg, mens de gråt bittert. De mintes hans triumfferd inn i Jerusalem bare noen få dager tidligere, da de hadde fulgt ham mens de ropte: "Hosianna i det høyeste!" Matt. 21,9., og hadde bredt ut sine klær og strødd vakre palmegrener på veien. De hadde trodd at han ville ta imot kongeriket og regjere som en verdslig fyrste over Israel. Hvor annerledes opptrinnet var! Hvor deres fremtidsutsikter var falt i grus! Ikke med fryderop, ikke med oppmuntrende håp, men med hjerter tynget av frykt og fortvilelse fulgte de nå sakte og bedrøvet etter ham som hadde blitt vanæret, ydmyket og som skulle dø.