Rystelsen av jorden, klippene som revnet, mørket som dekket jorden og det høye, mektige utropet fra Jesus: "Det er fullbrakt!" Joh.19,30" idet han oppgav ånden, uroet hans fiender og fikk hans mordere til å skjelve. Disiplene undret seg over disse overnaturlige hendelsene, men det gav dem ikke noe nytt håp. De var redde for at jødene ville forsøke å drepe dem også. De følte seg sikre på at et slikt hat som var blitt lagt for dagen mot Guds Sønn, ikke ville stoppe med ham. De tilbrakte ensomme timer i gråt over sine skuffelser. De hadde ventet at Jesus ville herske som en verdslig fyrste, men håpet døde med ham. 1 sorgen og skuffelsen kom tvilen snikende; kanskje han hadde bedratt dem. Til og med hans mor vaklet i troen på at han var Messias.