Disiplene hvilte til over sabbaten og sørget over sin herres død, mens Jesus, herlighetens konge lå i graven. Mens natten falt på, ble soldater plassert ut for å vokte Frelserens hvilested, mens engler svevde usett over det hellige stedet. Natten slepte seg langsomt mot slutten, og mens det ennå var mørkt visste de voktende englene at befrielsens time for Guds kjære Sønn, deres elskede herre, var nær. Mens de i spenning ventet på denne triumfens time, kom en mektig engel hurtig flyvende fra himmelen. Hans ansikt skinte og klærne var hvite som sne. Lyset spredte mørket foran ham og fikk de onde englene som triumferende hadde gjort krav på Jesu legeme, til å flykte bort i redsel fra dens lys og herlighet. En i englehæren, som hadde vært vitne til Kristi ydmykelse og som hadde bevoktet hans hvilested, sluttet seg til engelen fra himmelen, og sammen kom de ned til graven. Jorden rystet og skalv mens de nærmet seg, og det kom et stort jordskjelv.