Mens nyheten spredte seg fra by til by, fryktet jødene for sine liv og skjulte hatet som de nærte overfor disiplene. Deres eneste håp lå i å spre den løgnaktige beretningen. Og de som ønsket at løgnen skulle vær sann, godtok den. Pilatus skalv da han hørte at Kristus hadde stått opp fra de døde. Han tvilte ikke på at opplysningen var sann, og fra da av forlot sjelefreden ham for alltid. På grunn av et ønske om verdslig ære, og av frykt for å miste sin autoritet og sitt liv, hadde han overgitt Jesus til døden. Han var nå fullt overbevist om at det ikke bare var en uskyldig manns blod han hadde skylden for, men Guds Sønns. Resten av Pilatus' liv var ulykkelig. Fortvilelse og angst naget ham så han ikke lenger var i stand til å nære håp eller glede. Han nektet å la seg trøste og døde en ynkelig død.