Disiplene ville ikke tro at Kristus var oppstanden, og sammen med kvinnene som brakte dem nyheten, løp de hurtig til graven. De så selv at Jesus ikke var der. De så hans likklede, men hadde allikevel vanskelig for å tro den gode nyheten om at han hadde stått opp fra de døde. De vendte tilbake, mens de undret seg over hva de hadde sett og hva kvinnene fortalte dem. Men Maria valgte å bli igjen ved graven for å tenke over hva hun hadde sett. Hun var nedtrykt ved tanken på at hun kanskje var blitt ført bak lyset. Hun følte at flere prøvelser ventet henne. Sorgen grep henne på nytt, og hun brøt ut i bitter gråt. Hun bøyde seg ned for å se inn i graven igjen og så to engler kledd i hvitt. En satt der Jesu hode hadde ligget, den andre der hvor hans føtter hadde vært. De talte vennlig til henne og spurte henne hvorfor hun gråt. Hun svarte: "De har. tatt min Herre bort, og jeg vet ikke hvor de har lagt ham!" Joh.20,13.