Ved denne anledningen var Tomas ikke til stede. Han ville ikke ydmykt godta disiplenes beretrting og erklærte bestemt og selvsikkert, at han ikke ville tro med mindre han fikk stikke fmgrene inn i naglemerkene og legge sin hånd i siden, hvor det skarpe spydet var stukket inn. På denne måten viste han sine brødre mangel på tillit. Hvis alle skulle forlange dette beviset, ville ingen i dag ta imot Jesus og tro på hans oppstandelse. Det var Guds vilje at disiplenes beretning skulle bli trodd av dem som ikke selv kunne se og høre den oppstandne Frelser. Gud hadde ikke behag i Tomas vantro. Neste gang Jesus møtte sine disipler var Tomas sammen med dem, og da han så Jesus trodde han. Men han hadde erklært at han ikke ville bli tilfreds før han selv, i tillegg til å se ham, også kunne ta på ham og Jesus gav ham det beviset han hadde ønsket. Tomas utbrøt: "Min herre og min Gud!" Men Jesus irettesatte ham for hans vantro og sa: "Fordi du har sett meg, tror du. Salige er de som ikke ser, og likevel tror." Joh.20,28.29.