Hans oppglødde etterfølgere lyttet til hans undervisning med glede. De sugde med iver til seg hvert ord som falt fra hans hellige lepper. Nå viste de uten skygge av tvil at han var verdens Frelser. Hans ord sank dypt ned i deres hjerter. De sørget over at de snart måtte skilles fra sin himmelske lærer og ikke lenger ville høre trøstende, oppmuntrende ord fra hans munn. Da Jesus fortalte dem at han ville gå bort og gjøre i stand boliger for dem og komme tilbake og hente dem til seg, så de kunne være sammen med ham for bestandig, ble deres hjerter varme av kjærlighet og glede. Han lovte også å sende Trøsteren, den Hellige Ånd, for å lede dem til hele sannheten. "Og han løftet sine hender og velsignet dem." Luk.24,50.