Den påfølgende dagen ble apostlene fremstilt for rådet. De samme personene som høyrøstet hadde ropt på Den Rettferdiges blod, var samlet der. De hadde hørt Peter fornekte sin herre med banning og sverging, da han ble anklaget for å være en av hans disipler, og de håpet at de igjen kunne skremme ham. Men Peter var blitt omvendt. Han så nå en anlednmg til å fjerne skampletten av denne uoverveide, feige fornektelsen og opphøye det navnet som han hadde vanæret. I hellig frimodighet og i åndens kraft erklærte han fryktløs!: "At ved Jesu Kristi, nasareerens navn, han som dere korsfestet, han som Gud oppreiste fra de døde - ved ham står denne mannen helbredet for deres øyne. Han er den steinen som ble forkastet av dere bygningsmenn, men som er blitt hjørnestein. Og det er ikke frelse i noen annen. For det finnes ikke noe annet navn under himmelen, gitt blant mennesker, som vi kan bli frelst ved." Åp.gj.4,1O-12.