Prestene løslot motstrebende fangene etter å ha pisket dem og befalt dem om aldri mer å tale i Jesu navn. "De gikk da bort fra Rådet, glade over at de var aktet verdige til å bli vanæret for Navnets skyld. Uten opphold fortsatte de med å lære hver dag i templet og hjemme, og å forkynne evangeliet om at Jesus er Messias." Åp.gj.5,41.42. På denne måten spredte Guds ord seg. Disiplene vitnet frimodig om de ting de hadde sett og hørt, og de utførte mektige mirakler i Jesu navn. Fryktløst la de ansvaret for utgytelsen av Jesu blod på dem som hadde vært så villige til å la det komme over seg, mens de hadde Guds Sønn i sin makt.