Igjen viste Herren seg for Paulus og åpenbarte for ham at han måtte gå opp til Jerusalem, hvor han ville bli lagt i lenker og måtte lide for hans navns skyld. Til tross for at han var fange i meget lang tid, brukte Herren ham til å forkynne evangeliet. Hans lenker var et middel til å spre kunnskapen om Kristus, og på denne måten herliggjorde han Gud. Mens han ble sendt fra by til by for å dømmes, vitnet han om Jesus. De spesielle hendelser ved hans egen omvendelse ble fortalt til konger og landshøvdinger, så de ikke skulle unnskylde seg med at de ikke hadde hørt om Jesus. Tusener trodde på Frelseren og jublet i hans navn. Jeg så at Gud hadde en spesiell mening med Paulus' sjøreise. Han ville at skipets mannskap på denne måten skulle bli vitne til Guds kraft ved Paulus. Slik kunne også hedningene få høre om navnet Jesus, for at mange kunne bli omvendt gjennom Paulus forkynnelse og de mirakler han gjorde. Konger og guvernører ble grepet av hans måte å forkynne på, og mens Paulus med iver, og i Den Hellige Ånds kraft, forkynte; Jesus og berettet om sine spesielle erfaringer i sitt kristne liv, festet overbevisningen seg hos dem om at Jesus var Guds Sønn. Engang, mens noen med undring lyttet til Paulus , tale, var det en som ropte: "Det mangler lite på at du overtaler meg til å bli en kristen." Åp.gj.26,28. De fleste som hørte på, tenkte at de en gang i fremtiden ville ta stilling til det de hadde hørt. Satan utnyttet utsettelsen. Fordi de ikke grep anledningen mens deres hjerter var mottagelige, gikk den tapt for alltid. Deres hjerter ble forherdet.