Selv om Satan jublet over de helliges lidelser, var han allikevel ikke tilfreds. Han ønsket kontroll over sinnet, så vel som legemet. De lidelsene som de ble utsatt for, drev dem bare nærmere Herren, fikk dem til å elske hverandre og gjøre dem mere engstelige enn noen sinne for å krenke ham. Satan ønsket å få dem til å mishage Gud. Da ville de miste sin styrke, sitt mot og sin fasthet. Selv om tusener ble drept, stod andre opp og tok deres plass. Satan så at han holdt på å miste sine undersåtter. For selv om de holdt ut forfølgelse og død, var de allikevel skjult i Jesus Kristus, og ville bli undersåtter i hans kongerike. Derfor la Satan planer om å bekjempe Guds regjering med større suksess og seire over menigheten. Han ledet de hedenske avgudsdyrkerne til å ta imot en del av den kristne tro. De bekjente å tro på Kristi korsfestelse og oppstandelse og foreslo å gå sammen med Jesu etterfølgere, uten at de var omvendt av hjertet. Å, for en fryktelig fare for menigheten. Det var en tid full av sjelekval. Noen tenkte at hvis de gikk med på å gå sammen med disse avgudsdyrkerne, som hadde tatt imot en del av den kristne tro, kunne det føre til deres fulle omvendelse. Satan søkte å forfalske Bibelens læresetninger.