Deretter så jeg Satan rådslå sine engler og vurdere hva de hadde oppnådd. Sant nok hadde de skremt noen redde sjeler fra å ta imot sannheten av frykt for døden. Men mange, også meget fryktsomme, hadde tatt imot sannheten. Etter at beslutningen var tatt, forlot straks all redsel og frykt dem. Når de var vitne til hvordan deres brødre møtte døden og så deres fasthet og tålmodighet, forstod de at Gud og engler hjalp dem til å holde ut slike lidelser, og deres mot og fryktløshet økte. Og når de selv ble kalt til å overgi sine egne liv ,holdt de fast på troen med slik tålmodighet og fasthet at det fikk selv deres mordere til å skjelve. Satan og hans engler besluttet at det måtte finnes en mer vellykket måte å tilintetgjøre sjeler på, en som ville gi bedre resultater. Til tross for at de kristne ble utsatt for lidelser, gjorde deres kompromissløshet og det lyse håpet som oppmuntret dem, den svakeste sterk. Det gjorde dem i stand til å nærme seg bålet og flammene uten frykt. De etterlignet Kristi edle holdning da han.stod foran sine mordere. Ved sin urokkelighet og Guds herlighet som hvilte over dem, overbeviste de mange andre om sannheten.