Forkynnelsen av en bestemt tid for Jesu komme, førte til motstand fra alle hold, fra pastoren på prekestolen og ned til den likegyldige, himmeltrossende synder. "Men dagen og timen kjenner ingen," lød det fra den hyklerske pastor ned til den frekke spotter. Ingen av dem ville la seg undervise og bli formant av dem som forkynte slutten på profetisk tid, og som forkynte tegnene på at Kristi komme var nær, ja, at han til og med stod ved døren. Mange av hjordens hyrder som sa at de elsket Jesus, protesterte ikke imot forkynnelsen av Kristi gjenkomst, men de motsatte seg at en bestemt tid ble forkynt. Guds altseende øyne gjennomskuet deres hjerter. De elsket ikke å være sammen med Jesus. De visste at deres eget ukristeligeliv ikke ville bestå prøven, for de vandret ikke på den ydmyke sti som var staket ut for dem. Disse falske hyrdene stod i veien for Guds verk. Sannheten som ble forkynt med overbevisende kraft, vekket opp folket, og som fangevokteren spurte de: "Hva skal jeg gjøre for å bli frelst?" Åp.gj .16,30. Men disse falske hyrdene stilte seg mellom sannheten og folket og forkynte behagelige ting for å lede dem bort fra sannheten. De forente seg med Satan og hans engler og ropte: "Fred! fred!" Jer.6, 14., mens det ikke var noen fred. Disse som elsket makelighet og var tilfreds med sin avstand til Gud, ønsket ikke å bli vekket opp av sin kjødelige trygghet. Jeg så at Guds engler noterte ned alt. Klærne til disse uomvendte hyrdene var dekket med sjelers blod.