Jesus og hele den himmelske hær så med sympati og kjærlighet på dem som i glede og forventning hadde sett frem til å møte ham som de elsket. Engler var rundt dem for å styrke dem i denne prøvelsens stund. De som hadde avvist det himmelske budskapet, ble forlatt i mørket. Guds vrede var opptent imot dem, fordi de ikke ville ta imot det lyset som han hadde sendt dem fra himmelen. De trofaste, skuffede, som ikke kunne forstå hvorfor deres Herre ikke kom, ble ikke overlatt i mørket. Igjen ble de ledet til Bibelen for å studere de profetiske tidsperiodene. Herrens hånd ble løftet fra tallene og feiltakelsen ble oppklart. De' så at profetisk tid endte i 1844, og at de samme bevisene som viste at profetisk tid endte i 1843, også viste at den ville opphøre i 1844. Lys fra Guds ord skinte på deres tolkning, og de oppdaget en ventetid - "Og om det (synet) dryger, så vent på det!" Hab.2,3. I sin lengsel etter Kristi snarlige komme hadde de oversett at synet inneholdt en ventetid, som hadde til hensikt å avsløre hvem som virkelig ventet. Igjen hadde de et tidspunkt. Men jeg så at mange ikke klarte å komme seg over den store skuffelsen og få tilbake den samme gløden og iveren som hadde kjennetegnet deres tro i 1843.