De som trodde på dette budskapet i kirkesamfunnene, ble forfulgt. De som ikke tok imot budskapet, la for en tid bånd på seg av frykt og røpet ikke sine tanker. Men etter at tiden utløp, viste de sine sanne følelser. De som ventet, følte en byrde for å forkynne at profetisk tid var forlenget til 1844, men de andre ønsket å bringe dette budskapet til taushet. De troende redegjorde klart for sin feiltakelse og begrunnet hvorfor de isteden ventet sin Herre i 1844. Deres motstandere klarte ikke å imøtegå de vel underbygde begrunnelsene. Allikevel ble kirkesamfunnenes harme opptent. De var fast bestemt på ikke å ta hensyn til bevis og stenge budskapet ute fra menighetene, så andre ikke skulle få høre det. De som ikke turde holde tilbake det lyset som Gud hadde gitt dem, ble utelukket fra menighetene. Men Jesus var med dem, og de gledet seg i lyset fra hans åsyn. De var rede til å ta imot den annen engels budskap.