Deretter hvilte et herlig lys over alle gruppene, og opplyste alIe som ville ta imot det. Noen av dem som var i mørket, tok imot lyset og frydet seg over det. Andre sto imot lyset fra himmelen. De sa at det var sendt for å føre dem vill. Lyset forsvant fra dem så de ble forlatt i mørket. De som hadde tatt imot lyset fra Jesus, gjemte med glede på de dyrebare lysestrålene som skinte på dem. Ansiktene deres strålte av hellig glede, mens blikkene var vendt oppover mot Jesus med stor interesse. De stemte i med englene: "Frykt Gud og gi ham ære! For timen for hans dom er kommet." Åp, 14,7. Da de oppløftet dette ropet, så jeg at de som var i mørket, skubbet til dem med sidene og skuldrene. Mange av dem som gjemte på det hellige lyset, brøt da båndene som sperret dem inne, og de skilte seg ut fra gruppene. Mens de var i ferd med å gjøre dette, gikk menn fra forskjellige grupper rundt omkring. De var høyt respekterte, og noen kom med behagelige ord, mens andre med vrede blikk og truende fakter strammet båndene som var blitt slakke. Disse mennene gjentok hele tiden: "Gud er med oss. Vi står i lyset. Vi har sannheten." Jeg spurte hvem disse menn var og ble fortalt at de var pastorer og ledende menn som selv hadde forkastet lyset, og som ikke ville at andre skulIe ta imot det.