Stor kraft fulgte de utvalgte. Engelen sa: "Se der!" Min oppmerksomhet ble vendt mot de ugudelige eller vantro. Det var stor røre blant dem. Den iver og kraft som Guds folk viste, vekket dem opp og tente deres raseri. Forvirring, forvirring var på alle kanter. Jeg så forholdsregler bli tatt mot den gruppen som hadde Guds lys og kraft. Mørke tyknet til rundt dem. Men de stod fast, akseptert av Gud og i tillit til ham. Jeg så dem i villrede, deretter hørte jeg dem uopphørlig bønrtfalle Gud. Dag og natt ropte de: "La din vilje skje, O Gud! Hvis det kan ære ditt navn, skap en utvei for ditt folk! Fri oss fra de vantro rundt oss. De har bestemt at vi skal dø, men din arm kan bringe frelse." Dette er alle de ordene jeg kan huske. Alle syntes å ha en dyp forståelse av sin egen uverdighet og åpenbarte en ureservert lydighet mot Guds vilje. Som Jakob, var enhver uten unntagelse i en alvorlig bønnens kamp for å bli befridd.