Da Jesus gikk ut av det Aller-helligste, hørte jeg klangen fra bjellene som var festet til klærne hans. Mens han gikk ut dekket en mørk sky innbyggerne på jorden. Det var ikke lenger noen mellommann mellom skyldige mennesker og en krenket Gud. Mens Jesus hadde stått mellom Gud og skyldige mennesker, var det lagt et bånd på menneskene. Men da han forlot sin plass mellom menneskene og Gud, ble båndet fjernet og Satan fikk full kontroll over de uomvendte. Det var umulig for plagene å falle mens Jesus tjenestegjorde i helligdommen. Men når hans gjeming der avsluttes, og hans midlertjeneste opphører, er det intet som kan holde Guds vrede tilbake. Den strømmer i harme over skyldige synderes udekkede hoder, som har avvist frelsen og hatet tilrettevisning. I den fryktelige tiden etter at Jesus avsluttet sin midlertjeneste, levde de hellige for en hellig Guds ansikt uten en mellommann. Enhvers sak var avgjort, enhver utvalgt talt. Jesus oppholdt seg en stund i den ytre avdelingen av den himmelske helligdom, og de synder som var blitt bekjent mens han var i det Aller-helligste ble lagt på Satan, syndens opphavsmann, som må sone straffen.