Så forlot Jesus og et stort følge av hellige engler og alle de frelste staden. Englene omgav sin Herre og ledsaget ham, og alle de frelste hellige fulgte med. Så, med en mektig, fryktinngytende holdning, vekket Jesus opp de ugudelige døde. De stod opp av gravene med de samme svake, sykelige legemer som de for ned i gravene med. For et skue! For en scene! Ved den første oppstandelse kom alle opp i udødelig sunnhet, men ved den annen var forbannelsens merker synlig på alle. Jordens konger og stormenn, de foraktede og lave, de lærde og ulærde, stod sammen opp. Alle så Menneskesønnen. Og de samme menneskene som hadde foraktetog spottet ham, som satte tornekronen på hans hellige panne og pisket ham, så ham i all hans kongelige majestet. De som hadde spyttet på ham i prøvelsens time, snudde seg nå bort fra hans gjennomtrengende blikk, og fra hans ansikts herlighet. De som slo naglene gjennom hendene og føttene hans, så nå merkene etter korsfestelsen. De som stakk spydet inn i siden hans, så merkene etter sin grusomme handling på hans legeme. Og de vet at han er den samme som de korsfestet og spottet i dødsangstens time. Så stiger det opp en lang, gjennomtrengende dødsjammer, mens de flyr for å skjule seg for kongers konge og herrers herre.