Det er ikke ren og hellig kjærlighet som får hustruen til å gi etter for mannens dyriske tilbøyeligheter, på bekosming av liv og helse. Dersom hun eier sann kjærlighet og visdom, vil hun forsøke å vende hans sinn bort fra å tilfredsstille sitt blinde begjær, til det som kan foredle menneskelivet. Hun vil dreie samtalen inn på åndelige ting. Det kan kanskje være nødvendig å gjøre det klart for ham at hun ikke kan nedverdige seg selv ved å gi etter for hans seksuelle overdrivelser selv. om det vil vekke hans misnøye. På en vennlig og forsiktig måte bør hun minne ham om at Gud har førsteretten til hennes liv, og at hun ikke kan ringeakte Skaperens krav uten å måtte svare for det på oppgjørets dag. . . .