Dere foreldre som fordømmer kananittene fordi de ofret barna sine til Molok, hva er det dere selv gjør? Dere ofrer noe av det mest verdifulle dere har på materialismens alter, til mammonguden. Når så barna vokser opp uten kjærlighet og uten gode karaktertrekk, og i stedet viser tendenser til ugudelighet og vantro, legger dere skylden på den kristentro dere bekjenner dere til, fordi den ikke kunne frelse dem. Men dere høster som dere har sådd. Det er følgene av deres selviske kjærligbet til verden som nå blir tydelige, og den mangel på tro som har preget deres livsholdning. Dere bosatte dere på steder der barna stadig var omgitt av fristelser, og de midler som Gud har gitt for å frelse oss, anså dere for å være uvesentlige. Gud utfører ikke mirakler for å 'beskytte våre barn mot nedbrytende innflytelser.'