Mange er ulykkelige fordi de strever så hardt for å beholde fasaden. De investerer store pengesummer og arbeider utrettelig for å gjøre inntrykk på dem de omgås og som ikke bryr seg det aller minste om dem eller deres velstand. Flere og flere ting blir betraktet som uunnværlige i husholdningen, mens sannheten er at de blir anskaffet for å oppfylle stolthetens og ærgjerrighetens krav. Familien har ingen nytte eller glede av dem. Og likevel har de lagt beslag på krefter og tålmodighet. Dyrebar tid som kunne vært brukt i tjeneste for Gud, er blitt sløst bort.