Barnas trivsel er ofte det som blit ofret minst omtanke i slike hjem. Moren har ikke tid til å ta seg av dem. Hun er travelt opptatt med å holde huset i best mulig stand for å møte samfunnets krav. Deres sinn er som en upløyd åker, de dannet feilaktige vaner og blir rastløse og utilfredse. Fordi de ikke finner noen ekte livsglede i sitt eget hjem, bryter de ut fra familiekretsen så fort som mulig. De nøler ikke med å kaste seg ut i verdslighet fordi hjemmet aldri lærte dem å leve etter sunne prinsipper."