Jeg har lagt merke til mye selviskhet på dette området. Mange er uvillige til å ta seg av foreldreløse barn, dersom det ikke kan tjene deres egne interesser. De syntes ikke å bry seg det aller minste om barnets skjebne. De unndrar seg sitt ansvar. I likhet med Kain sier de: "Ær jeg min brors vokter?" De ønsker ikke å bli forstyrret i sin selviske fred, og vil ikke gi avkall på sin makelighet for å ta imot et av disse foreldreløse barn i sitt hjem. Med stor likegyldighet overlater de dem i armene til verdslige mennesker, som ofte er mer villige til å ta seg av dem enn mange som kaller seg kristne.