Den som har mange gutter i familien, må være klar over at han ikke har noen unnskyldning for å forsømme dem som er overlatt til hans omsorg, uansett hva han ellers har å gjøre. Han har vært med på å sette disse barna inn i verden, og er ansvarlig overfor Gud for å gjøre alt det som står i hans makt for å holde dem borte fra ødeleggende forbindelser, fra dårlig kameratskap. Han bør ikke overlate små, livlige gutter utelukkende til moren. Det er for stort ansvar for henne å bære. Han må legge forholdene best mulig til rette for både moren og barna. Det kan ofte være svært vanskelig for moren å utøve selvkontroll og behandle barna på en klok og forstandig måte. Dersom dette er tilfelle, bør faren ta en større del av ansvaret. Han bør gjøre bevisste anstrengelser for å frelse sine barn.