Mannen kommer ofte hjem med en selvtilfreds mine og forteller stolt om alt det han har utrettet i løpet av dagen. Han forventer å bli oppvartet av hustruen, for hun har jo ikke gjort stort annet enn å ta seg av barna, lage mat og holde huset i orden. Hun har ikke vært kjøpmann og kjøpt eller solgt. Hun har ikke vært jordbruker og plantet og sådd. Og hun har heller ikke vært mekaniker. Hvorfor skulle hun så være trøtt? Han kritiserer og dømmer og bestemmer som om han skulle være skapningens herre. Dette er en ekstra stor belastning for hustruen. Hun er trøtt etter dagens slit, og likevel kan hun ikke forstå hva hun har gjort. Er det rart at hun bliver motløs?