Når han var lei av byens mas og forvirring og trett av å være sammen med lisrige og hyklerske mennesker, fant han fred og hvile sammen med uskyldige barn. Han viste dem aldri fra seg. Himmelens konge var ikke for stor til å svare på deres spørsmål og til å forenkle sin undervisning slik at også de kunne forstå. I de unge, mottagelige sinn kunne han så sannhetens dyrebare såkorn, som ville vokse opp og gi en rik avling i de modnere år.