Dersom barna mener at de ble behandlet altfor strengt i oppveksten, vil det likevel ikke hjelpe dem til å vokse i nåde og kunnskap om Kristus eller til å gjenspeile hans bilde, om de fremelsker en hatets og gjengjeldelsens ånd mot foreldrene når de er blitt gamle og svake. Er ikke foreldrenes hjelpeløshet i seg selv en bønn om barnas kjærlighet? Skal ikke behovene hos en gammel far eller mor lokke frem det edleste og fineste i menneskehjertet? Og skal ikke barna, ved Kristi nåde, behandle sine foreldre med omtanke og respekt?