Hvem har krav på giestfrihet? Vi må ikke la vår omgang med andre mennesker bli bestemt av verdens skikker, men av Kristi ånd og lærdommene i Guds ord. Israelittene lot den fattige være med når de hadde festligheter. Det samme gjaldt den fremmede og levitten, som både var en tjener for presten i helligdommen og en åndelig lærer og misjonær. De ble betraktet som folkets gjester, og de skulle nyte godt av deres gjestfrihet under alle sosiale og religiøse tilstelninger, og bli tatt hånd om under sykdom og andre vanskelige forhold. Det er slike vi bør ønske velkommen i vårt hjem. Hvor mye ville ikke dette bety for oppofrende tjenere på utsatte poster i Herrens verk, den hardt prøvede og slitte husmoren, eller de svake og gamle som ofte ikke har sitt eget hjem, men lever i trange kår og møter mange skuffelser. "Når du skal ha gjester," sa Jesus, "enten til middag eller kvelds, skal du ikke be venner og brødre og slektninger og rike naboer. For de kommer til å be deg igjen, og dermed får du gjengjeld. Nei, når du skal holde selskap, så innby fattige og vanføre, lamme og blinde. Da blir du glad, for de kan ikke by deg noe igjen, men du skal få igjen for det når de rettferdige oppstår.