Selv kristne foreldre har i altfor stor grad oversett hangen til underholdning. De har føyd seg etter verdens rettesnor, og latt seg forblinde av den alminnelige oppfatning at det er nødvendig at barn og unge skal ødsle bort en stor del av livet i lediggang, selviske fornøyelser og tåpelige nytelse. På denne måten utvikler de en smak for spennende forlystelser. De oppdrar sinnet til å finne glede i pirrende oppvisninger, og nærer avsky for livets edle og nyttige plikter. De lever mer på dyreplanet og tenker ikke på Gud eller evige verdier, men flagrer rundt som sommerfugler. De handler ikke som fornuftsvesener, som dem som har fått del i Guds liv, og som skal stå til regnskap for hver eneste time.