I grenseløs lykke betrakter han trærne som engang gledet ham, de samme trær som han plukket frukt av da han ennå levde i uskyldighet og glede. Han ser vinrankene som han har dyrket med sine egne hender, de samme blomstene som han engang gledet seg over å stelle med. Han fatter nå at dette er virkelighet. Han forstår at dette i sannhet er det gjenopprettede paradis, og at det er skjønnere nå enn da han ble drevet bort fra det. Frelseren fører ham til livets tre, plukker den herlige frukten og ber ham å spise den. Han ser seg omkring og oppdager at en stor skare av hans familie er frelst og står i Guds paradis. Så kaster han sin skinnende krone for Jesu føtter og omfavner Forløseren. Han spiller på gullharpen, og himmelens hvelvinger gir gjenlyd av hans seierssang: "Verdig, verdig, verdig er Lammet, som ble slaktet og lever igjen!" Adams familie gjentar sangen og kaster sine kroner for Frelserens føtter mens de kneler i tilbedelse.