En Guds arbeider bør gjøre bruk av de høyeste åndelige og moralske krefter som naturen, dannelsen og Guds nåde har utrustet ham med; men hans framgang vil være i forhold til den hengivenhet og selvoppofrelse hvormed han utfører sin gjerning, snarere enn til naturlige eller ervervede evner. Alvorlig, iherdig streben etter å dyktiggjøre seg til nyttig gjerning er nødvendig; men med mindre Gud virker sammen med mennesket, kan intet godt utrettes. I frelsende kraft er guddommelig nåde det store element; uten den er all menneskelig anstrengelse unyttig.