Fåret som har forvillet seg bort fra hjorden, er den mest hjelpeløse av alle skapninger. Det må opsøkes, for det kan ikke finne veien hjem. Slik er det med den Sjel som har vundret bort fra Gud; den er likså hjelpeløs som det tøpte far, og dersom ikke Gud i sin 'kjærlighet kommer den til hjelp, kan den aldri finne veien tilbake til ham. Hvillken medledenhet, hvilken sorg og hvilken utholdenhet bør da ikke underhoden legge for dagen i sin søkning etter fortapte sjeler! Hvor villig bør han ikke være til å tåle selvfornektelse, møye og savn!