Å hate og straffe synd og samtidig vise bannhjertighet og mildhet mot synderen er vanskelig. Jo mer alvorlige vi er i vår streben etter selv å oppnå hellighet i hjerte og i vandel, desto skarpere blir vår oppfatning av synd, og desto mer bestemt vil vi misbillige den. Vi må vokte oss for utilbørlig strenghet mot den feilen de; men vi må også passe på ikke å tape syndens overvettes syndighet av syne. Det er nødvendig å vise kristelig tålmodighet og kjærlighet mot den som gjør fetl; men det er også fare for at en kan vise så me en fordragelighet overfor hans forseelse at han vil komme til å betrakte seg selv som en som ikke fortjener irettesettelse, og derfor vil forkaste den som upåkrevd og urettferdig.