Når en predikants hustru ledsager sin mann på hans reiser, bør hun ikke følge med bare for sin egen fornøyelse, for å avlegge besøk og for å bli oppvartet, men for å arbeide sammen med ham. Hun bør ha felles interesse med ham i å gjøre godt. Hun bør være villig til å følge med sin mann, dersom forholdene i hjemmet ikke er til hinder for det, og hun bør hjelpe ham i hans bestrebelser for å frelse sjeler. Med saktmodighet og ydmykhet, men også med en edel selvtillit bør hun øve en ledende innflytelse på dem som er omkring henne, og hun bør utføre sin del og bære sitt kors og sin byrde i møtet, ved familiealteret og under samtale rundt arnen. Folk venter dette, og de har rett til å vente det. Hvis ikke disse forventninger oppfylles, er mannens innflytelse mer enn halvt ødelagt.