Predikantenes barn er i noen tilfelle de mest forsømte barn i verden av den grunn at deres far bare sjelden er sammen med dem, og de får selv velge sin beskjeftigelse og sin lek. Hvis en predikant har sønner i sin familie, bør han ikke helt overlate dem til morens omsorg. Dette er en byrde som er for tung for henne å bære. Han bør gjøre seg til deres kamerat og venn. Han bør anstrenge seg for å holde dem borte fra onde omgivelser og sørge for at de har nyttig arbeid å gjøre. Det kan være vanskelig for moren å øve selvbeherskelse; og dersom mannen ser dette, så bør han selv ta på seg mer av byrden og gjøre alt som står i hans makt, for å lede sine sønner til Gud.