Kristi hjerte oppmuntres ved synet av dem som i ordets fulle betydning er fattige i ånden; det oppmuntres når han ser de mishandlede som er saktmodige; det oppmuntres av den tilsynelatende tilfredsstilte hunger etter rettferdighet og av udyktigheten hos mange til å ta fatt. Det er som om han hilser nettopp de forhold velkommen som ville gjøre mange predikanter motløse. Han retter på vår feilaktig" fromhet og legger byrden av arbeidet for de fattige og trengende i de usleste samfunnslag på menn og kvinner som kan ha med følelse med de uvitende og med de villfarende.