Verdens gjenløser gikk omkring og gjorde vel. Med hvilket alvor fulgte han ikke forandringene i sine tilhøreres ansiktsuttryk når han sto foran folket og talte sannhetens evige ord til dem! De hvis ansikter vitnet om dyp interesse og tilfredshet mens de lyttet til hans ord, brakte ham stor glede. Og når den tydelige sannhet ramte en eller annen kjær synd eller avgud, la han merke til det forandrede ansiktsuttrykket, det kalde, strenge, avvisende blikket, som fortalte at sannheten ikke var velkommen. Jesus visste at nettopp den tydelige irettesettelse for synd var hva hans tilhørere trengte til, og det lys som han kastet inn i sinnets lønnkammer, ville ha vært til den største velsignelse for dem hvis de hadde tatt imot det.