Når det av hensyn til fremme av sannhetens sak og Guds ære blir nødvendig å imøtegå en motstander, hvor forsiktig og med hvilken ydmykhet bør da ikke de [sannhetens forsvarere] ta opp kampen! Under hjerteransaking og syndsbekjennelse og med alvorlig bønn, ofte også med faste i noen tid, bør de rope til Gud om at han særskilt må hjelpe dem og gi sin frelsende, dyrebare sannhet en herlig, seter, for at villfarelsen må komme til å framtre i sin rette utartning og dens forfektere påføres et fullstendig nederlag. . . .