Før sin omvendelse var Paulus en bitter forfølger av Kristi disipler. Men ved Damaskus' port lød det en røst til ham, lys fra himmelen skinte inn i hans sjel, og hva han så i den åpenbaring han der fikk av den Korsfestede, forandret hele hans livsretning. Kjærlighet til herlighetens Herre, som han så ubarmhjertig hadde forfulgt ved å forfølge de hellige, fikk fra den stund førsteplassen framfor alt annet. Han hadde fått den tjeneste å skulle forkynne "den hemmelighet som har vært fortidd i evige ider". "Han," sa den engelen som viste seg for Ananias, "er meg et utvalt redskap til å bære mitt navn fram både for hedninger og konger og for Israels barn." Rom. 16,25; Åp. Gj. 9, 15.