Han behandlet aldri noe menneske som verdiløst, men ønsket å dele himmelens medisin med alle. Hvor han enn var, hadde han noe å si som passet akkurat der og da. Hvis han oppdaget at noen ble forbigått eller forurettet av andre, ble han bare enda mer oppmerksom på hvor sterkt de trengte hans guddommelige og menneskelig sympati. Han forsøkte å gi håp til de råeste og minst lovende i samfunnet ved å forsikre dem om at de kunne bli kvitt sine laster og få en karakter som ville vise at de var Guds barn.