Vi burde prøve å sette oss selv i deres sted. Tenk på den makt som ligger i arv, den innflytelse som dårlig miljø og venner har, den makt som ligger i dårlige vaner. Er det til å undres over at mange faller under slike forhold? Er det til å undres over at de ikke umiddelbart griper fatt i våre forsøk på å løfte dem opp?