Selv de som anstrenger seg for å leve et bedre liv, står i fare for å falle. De som skal arbeide for slike, trenger mye visdom og empati. Vi har let! for å rose og smigre slike som er reddet fra den dypeste elendighet, men det kan noen ganger føre til deres fall. Den skikken noen har til å invitere menn og kvinner til offentlig å fortelle om opplevelser fra den gang de levde i synd, er av stor fare for både taleren og tilhørerne. Det virker ødeleggende på sinn og sjel å dvele ved onde handlinger. Den oppmerksomheten som på denne måten blir vist dem som er blitt reddet, er skadelig for dem selv. Mange av dem får følelsen av at deres syndige liv har gitt dem visse fordeler. Ved å gjøre dette blir de oppmuntret i sin lyst til å bli berømt, og de får stimulert en selvtillit som kan bli skjebnesvanger for dem. Det er bare ved å se bort fra seg selv og stole på Kristi nåde at de kan stå fast.