Ikke alle som bor i slummene, tilhører denne gruppen. Gudfryktige menn og kvinner er kommet i den ytterste fattigdom på grunn av sykdom eller tilfeldigheter, ofte fordi noen uærlige lever av å utsuge sine medmennesker. Mange som er oppriktige og har gode hensikter, blir fattige fordi de mangler opplæring i et håndverk. Uvitenhet gjør dem uskikket til å kjempe mot livets vanskeligheter. De flytter inn til byene, hvor de ofte ikke er i stand til å finne seg arbeid. All den last som de får se og høre der, utsetter dem for fryktelige fristelser. Slik blir de omgitt av og ofte stilt i klasse med mennesker som lever i last og fordervelse, og da er det bare en overmenneskelig kamp og en overjordisk makt som kan bevare dem fra å synke like lavt som de andre. Mange holder fast på sin rettskaffenhet og velger heller å lide enn å synde. Den gruppen mennesker trenger på en særlig måte hjelp, sympati og oppmuntring.