Ingen kan vise ekte veldedighet uten å være selvfornektende. Bare ved å være nøysomme og selvfornektende ved hjelp av en stram økonomi kan vi utrette det arbeidet som vi er gitt som Kristi representanter. Vi må ikke eie stolthet og verdslige ambisjoner i våre hjerter. I alt vi gjør må de samme uegennyttige prinsippene som Kristus levde etter, også styre oss. På veggene i våre hjem, på bildene som henger der, på møblene, på våre klesplagg og i spisestuen, på bordet hvor det er rikelig med mat, skal vi kunne lese som om det stod skrevet med Guds finger: "Er ikke dette den faste jeg finner behag i, ... at du bryter ditt brød til den som sulter, og lar hjemløse stakkarer komme i hus - når du ser en naken, at du da kler ham." Jes 58: 6,7.